Lagring av flydrivstoff på småflyplasser og helikopterplasser

Hvilke regler gjelder?

Luftfartstilsynet opphevet i 2021 den norske forskriften om tanking av luftfartøy (BSL D 1-10). Begrunnelsen var at temaet allerede er dekket av andre regler:

• EU-forordning 139/2014 om flyplasser krever at flyplassoperatøren har sikkerhetsprosedyrer for tanking. Operatøren skal også kontrollere at de som lagrer og fyller drivstoff, har prosedyrer som sikrer rent drivstoff med riktig spesifikasjon (ADR.OPS.B.055).
• EU-forordning 965/2012 om flyoperasjoner krever at luftfartsoperatører har sikkerhetsprosedyrer for tanking, og har egne krav til privatflygere.
• Forskrift om håndtering av farlig stoff gjelder generelt for all håndtering og tanking.

Forordning 139/2014 gjelder i Norge gjennom forskrift om sertifisering av flyplasser, med Luftfartstilsynet som myndighet. For små flyplasser og helikopterplasser som ikke er sertifisert etter forordningen, bør du avklare med Luftfartstilsynet hvilke krav som gjelder.

Jet A-1 og Avgas: stor forskjell i brannfare

Jet A-1 har flammepunkt på minst 38 °C. Etter forskrift om håndtering av farlig stoff er det brannfarlig væske kategori 3, som omfatter flammepunkt fra 23 til 60 °C. Ved transport er Jet A-1 UN 1863 i klasse 3.

Avgas er flybensin. Som annen bensin har den flammepunkt langt under 0 °C og avgir brennbar damp ved vanlige temperaturer. Avgas er brannfarlig væske kategori 1 eller 2, avhengig av kokepunktet. Sjekk sikkerhetsdatabladet for produktet du lagrer.

Forskjellen gir utslag i avstander. DSBs temaveiledning for tankanlegg anbefaler for eksempel 30 meter fra tank med kategori 1 eller 2 til brennbar bygning, mot 15 meter for kategori 3. Anlegg for kategori 1 og 2 skal være inngjerdet, mens anlegg for kategori 3 bør være det.

Meldeplikt, oppsamling og merking

Anlegget skal meldes til DSB når lagerkapasiteten når grensen for stoffgruppen:

• Avgas (kategori 1 og 2): 6 m³.
• Jet A-1 (kategori 3): 12 m³.

Det er tankvolumet som teller, og stoffer i samme gruppe på samme sted legges sammen. Kan et utslipp få store konsekvenser, skal det være oppsamling tilpasset tankens volum. DSBs temaveiledning sier at oppsamling for én tank bør romme hele tankens volum. En dobbeltvegget tank har oppsamlingen innebygd, men mellomrommet bør sjekkes jevnlig.

Hver drivstofftype bør ha egen tank, pumpe, slange og pistol, tydelig merket med drivstofftypen. Bruk aldri en beholder til Avgas som har hatt Jet A-1 i seg, eller omvendt.

Vann og forurensning: den største risikoen

Forurenset drivstoff er en av de viktigste årsakene til motorstans. Vann kommer inn gjennom kondens, regn og lekke pakninger og lokk. Ingen metode garanterer helt vannfritt drivstoff, men gode rutiner fjerner det meste:

• Hold tanken så full som mulig i perioder med lite bruk, men fyll ikke beholdere over 90 %, slik at det er plass til utvidelse.
• Har drivstoffet stått urørt lenge, bør en prøve analyseres før bruk. Britiske luftfartsmyndigheter anbefaler det etter tre måneder for Avgas og seks måneder for Jet A-1.
• Bytt eller rengjør filtre etter produsentens anvisning, og sjekk at de er montert riktig vei.
• Slanger bør monteres innen to år etter produksjon og sjekkes jevnlig. Sirkuler drivstoffet gjennom slangene hver uke hvis mulig.
• Ved tanking fra fat og kanner bør trakt, fyllestuss og luftfartøy forbindes elektrisk, slik at statisk elektrisitet ikke gir gnist.

Tennkilder og brannslukking

Forskrift om håndtering av farlig stoff forbyr åpen ild og andre tennkilder der drivstoff håndteres slik at brann eller eksplosjon kan oppstå. Det gjelder særlig Avgas, som avgir brennbar damp ved vanlige temperaturer.

• Britiske luftfartsmyndigheter anbefaler forbud mot røyking i hele tankeområdet og minst 16 meter fra åpne beholdere og pågående tanking.
• Ikke tank når det er fare for lyn.
• Ha et egnet brannslukningsapparat ved tankeplassen, helst skum. Vann virker ikke mot brann i drivstoff og kan gjøre den verre.
• Ingen skal sitte i luftfartøyet under tanking.
• Vit hvordan nødstopp på pumpeutstyret virker, og hvordan du varsler brannvesenet.

Prøvetaking og kvalitetskontroll

Ta prøver fra alle tappepunkter i en klar prøvebeholder etter at drivstoffet har fått stå i ro. For flybensin har Luftfartstilsynet i en eldre veiledning oppgitt omtrent 15 minutter per 30 cm væskedybde for at vanndråper skal skille seg ut. Vann legger seg i bunnen. Fargen skal stemme: Avgas 100LL er lyseblå, og Jet A-1 er klar til stråfarget. Vannindikatorpapir gjør det lettere å oppdage vann. Fortsett å tappe til prøven er ren.

For større anlegg finnes egne bransjestandarder. EASA har foreslått at flyplassoperatører kan bruke standardene fra Joint Inspection Group (JIG) for kvalitetskontroll av flydrivstoff, og britiske luftfartsmyndigheter viser også til dem. Filter med vannutskiller for flydrivstoff kvalifiseres etter Energy Institutes spesifikasjon EI 1581, mens filtermonitorer etter EI 1583 er trukket tilbake. Sjekk med leverandøren av filterutstyret hva som gjelder for ditt anlegg.

Før logg over leveranser, prøver og filterbytter, slik at et dårlig parti kan spores. Tjessi kan hjelpe deg å velge tank for flydrivstoff.